Hensikt

Hensikten med prosedyren er å tydeliggjøre hvordan ulike typer bekymringsmeldinger skal håndteres etter mottakelse. 

 

Gjelder for

Prosedyren gjelder for alle ansatte i barnevernstjenesten. 

 

Ansvar for gjennomføring

Mottak/barnevernsvakt

 

Beskrivelse

En melding er en skriftlig eller muntlig henvendelse til barnevernstjenesten fra private eller offentlige personer med opplysninger/bekymring for et konkret barn som gjør det mulig å vurdere om barnevernstjenestens undersøkelsesplikt er tilstede. Barnevernstjenesten skal gi tilbakemelding til melder, jf. bvl.§ 13-3.

 

Åpenbart grunnløse meldinger

Meldinger som viser seg å være grunnløse fordi de er fremsatt for å sjikanere, eller faller utenfor barnevernsloven, skal henlegges. Henleggelse av åpenbart grunnløse meldinger skal ikke begrunnes, jf. bvl § 2-1 annet ledd siste setning. Hvilke meldinger som er å anse som åpenbart grunnløse er en konkret vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det må fremstå som helt klart for barnevernstjenesten at meldingen er åpenbart grunnløs dersom den skal kunne henlegges uten begrunnelse. Dersom barnevernstjenesten er i tvil om en melding er å anse som åpenbart grunnløs, skal henleggelsen begrunnes skriftlig. I saksbehandlingsprogrammet velges henleggelsestype "ikke grunnlag for gjennomgang" og "utenfor BVL".

 

Meldinger som faller utenfor barnevernsloven 

Når barnevernstjenesten mottar meldinger som faller utenfor barnevernsloven, følger det av god forvaltningsskikk at det tas kontakt med den eller de meldingen gjelder, for å høre om det er ønskelig at informasjonen videreformidles til rette instans. 

 

Søknad fra privat part

Når foreldre eller barnet selv søker, skriftlig eller muntlig (har signert søknaden), om en tjeneste fra barnevernstjenesten skal denne registreres som melding med kode søknad. Meldingen konkluderes med opprettelse av undersøkelse. Uavhengig av utfallet av undersøkelsen, fattes det vedtak som gir partene klageadgang. 

UNNTAK: Søknader/ønsker om tiltak fra foreldre og barn, der barnet allerede har en aktiv tiltakssak eller undersøkelse, skal ikke registreres som melding. Om det skal åpnes en undersøkelse må vurderes konkret i hver enkelt sak. En søknad som ikke skal utløse ny undersøkelse registreres på barnets sak med aktivitetstypen søknad - mottatt søknad.

 

Offentlige meldere

Alle ansatte i offentlig virksomhet eller som utfører tjenester på vegne av det offentlige er definert som offentlig melder. Opplysningsplikten/meldeplikten påhviler den enkelte ansatte og inntrer når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt, jf. bvl. § 13-2.

Meldeplikt til barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten skal alltid be offentlige meldere levere skriftlige meldinger via meldingsportalen; Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no). 

Dersom det kommer en melding fra en offentlig instans, har denne instansen allerede vurdert at terskelen for meldeplikt oppfylt. Det bør derfor som et klart utgangspunkt åpnes undersøkelse i disse sakene. Det må likevel alltid gjøres en konkret vurdering. Det er viktig at barnevernstjenesten dokumenterer skriftlig hvordan de har vurdert informasjonen de har fått.

N.B. Dersom meldingen først mottas muntlig, starter fristen for meldingsgjennomgang når den muntlige meldingen mottas.

Søknader fra offentlige meldere registreres og behandles som ordinær melding. Offentlige instanser som søker på vegne av foreldre og barn gjøres oppmerksom på dette.

Dersom barn under 15 år har begått en straffbar handling, kan påtalemyndigheten med hjemmel i straffeprosessloven § 71 b beslutte å overføre ansvaret til barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten skal underrette påtalemyndigheten om hvorvidt det treffes vedtak overfor barnet eller ikke.

 

Underretninger fra politiet

Alle meldinger barnevernstjenesten mottar fra politiet, skal registreres som meldinger og følges opp etter reglene i barnevernloven § 2-1. Dette gjelder uavhengig av om politiet kaller dette for en melding eller en underretning.

• De som er over 18 år – skannes i Public med mottak og barnevernsvakt som ansvarlig avdeling og konklusjonsansvarlig som saksbehandler
• De som er under 18 år, og ikke har aktiv sak i barneverntjenesten – skannes i fagprogrammet som melding med mottak og barnevernsvakt som ansvarlig avdeling og konklusjonsansvarlig som saksbehandler

 

Anonyme meldinger

Plikten til å gjennomgå og registrere meldingen gjelder også når opplysninger fremsettes anonymt.

Anonyme meldere bør anmodes om å stå fram med sin identitet, dersom ikke særlige grunner taler i mot dette. 

Det må vurderes om meldingen er seriøs eller gitt i sjikanøs hensikt.

Opplysningsplikten fra offentlig ansatt til barnevernstjenesten, jf. § 13-2, vil ikke være oppfylt ved en anonym melding. Opplysningsplikten forutsetter at den som gir melding gir seg til kjenne slik at barnevernstjenesten på best mulig måte kan vurdere innholdet i meldingen og behovet for å innhente ytterligere opplysninger. Det er ikke mulig å melde anonymt via meldingsportalen. 

Dersom melder oppgir identitet, men vil være anonym overfor den meldingen gjelder, kan barnevernstjenesten unnta opplysninger om melderens identitet med hjemmel i fvl. § 19, andre ledd, bokstav b. Begrunnelsen for å unnta opplysninger må nedfelles skriftlig. Overfor den som vil være anonym må det presiseres at det ikke kan garanteres anonymitet dersom det på et senere tidspunkt fremmes begjæring for barneverns- og helsenemnda eller annen rettsinstans. 

 

Melding fra barnevernstjenesten

Barnevernstjenestens ansatte har samme meldeplikt som andre offentlig ansatte, jfr. bvl. § 13-2  og Meldeplikt til barnevernstjenesten

Eksempler på tilfeller der det må vurderes å melde: 

• det kommer nye bekymringsfulle opplysninger om barn i familier som barnevernstjenesten arbeider med
• partene ikke samtykker til tiltak etter undersøkelse og barnevernstjenesten fortsatt er svært bekymret for barnets situasjon (ny melding innen 6 måneder), Avslutning av undersøkelsen
• barnevernstjenesten vurderer at forholdene rundt søsken bør undersøkes
• foreldre som er fratatt omsorgen får nye barn

 

Praktisk gjennomføring:

• Hvis barnet har sak fra før av, gjenåpnes saken
• Dersom barnet ikke har sak fra før, oppretter avdelingsleder/fagstøtte en sak på barnet bekymringen gjelder med avdelingen som skal skrive meldingen som ansvarlig avdeling.
• Kontaktperson/avdelingsleder/fagstøtte oppretter aktiviteten bekymringsmelding mottatt og skriver meldingen i teksten for meldingens innhold. Mal for bekymringsmelding hentes fra standardtekst. Både leder og kontaktperson signerer meldingen i feltet for meldingens innhold. Fyll også ut feltene for om barnet og foreldrene er informert om meldingen.
• Avdelingsleder/fagstøtte endrer ansvarlig avdeling til mottak og vakt for videre registrering og behandling av meldingen.
• Mottak har ansvar for å fylle ut de resterende feltene i aktiviteten bekymringsmelding mottatt og ferdigstille meldingen. .

 

Melding på ufødt barn

• Barnevernstjenesten registrerer melding på ufødt barn ved at det opprettes en barnevernsak på ukjent barn, og huker av for ufødt barn og registrer termindato.
• Barnevernsloven kommer som utgangspunkt ikke til anvendelse før et barn er født. Dette følger av at loven gjelder for barn under 18 år, jf. barnevernsloven § 1-2 første ledd.
• Får man samtykke fra den gravide til samarbeid før fødsel opprettes undersøkelse dersom vilkårene i bvl. § 2-2 er tilstede. 
• Hvis ikke man får samtykke, skal meldingen henlegges. Dersom alvorligheten i bekymringen rundt barnets omsorgssituasjon utløser meldeplikten, skal fødeavdeling varsles for å sikre at de gir beskjed til barnevernstjenesten når barnet fødes. barnevernstjenesten vil da melde til seg selv. 
• Det fremgår av barnevernsloven § 2-4 at barnevernstjenesten i visse tilfeller kan åpne en barnevernssak uten den gravides samtykke. Bestemmelsen viser til tilfeller der kommunen gir melding om at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke er tatt inn og holdes tilbake på en statlig helseinstitusjon, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 syvende ledd.

Nyfødt barn- melding etter endt samarbeid før fødsel

 

Melding om foreldre som planlegger å forlate mindreårige barn 

Se kommunens prosedyre for håndtering av situasjon der foreldre planlegger å forlate mindreåroge barn i Norge Håndtering av situasjoner der foreldre planlegger å forlate mindreårige barn i Norge (Ikke tilgjengelig). 

 

Melding som vedgår ansatt i barnevernstjenesten

• Ved mottak av bekymringsmelding som på en eller annen måte vedgår en ansatt, kan det vurderes slik at en av nabokommunene kan forespørres om å  være settekommune ved gjennomføring av undersøkelse og ev. oppfølging av tiltak.
• Fremgangsmåte for vurdering finnes herHabilitetsvurdering i rekrutteringsprosesser. 
• I tilfeller der det ikke konkluderes med inhabilitet, skal leder ta en vurdering av behovet for innsynsskjerming ved at saken overføres til annen avdeling for å skjerme den ansatte og at VIP- sak funksjonaliteten i fagprogrammet brukes.

 

Enslige mindreårige asylsøkere

Barnevernsloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge uavhengig av asylsøkerstatus og statsborgerskap. Bekymringsmeldinger som gjelder enslige mindreårige skal behandles på lik linje som andre meldinger og i tråd med saksbehandlingsrundskrivet kap. 19 Saksbehandlingsrundskrivet - barnevern. 

 

Melding ang. barn i fengsel/ fengslingsmøte

• Når barnevernstjenesten får melding om møte om fengsling av barn skal barnevernstjenesten møte til det første fengslingsmøte.
• Barnevernstjenesten skal også møte til de neste fengslingsmøtene med mindre retten finner det åpenbart unødvendig.
• Dersom det iverksettes undersøkelse jf. bvl. § 2-2, samtidig som en følger opp barnet i fengsel, kan en fatte vedtak om oppfølging i fengsel uten å knytte det til undersøkelsen. 
• Barnevernstjenesten skal informere om behovet for tiltak etter barnevernsloven. 
• Alle barn som sitter i varetekt eller gjennomfører fengselsstraff skal barnevernstjenesten holde jevnlig kontakt med, samt med kriminalomsorgen.
• Barnevernstjenesten skal delta i planlegging av tiltak/oppfølging etter endt soning.
• Oppfølgingen skal regnes som et tiltak iverksatt før barnet fylte 18 år, og gir grunnlag for ettervernstiltak om barnet løslates etter fylte 18 år, jf. bvl. § 1-2 første ledd og § 3-6.
• Se for øvrig Retningslinje for barnevernets ansvar for barn som begår lovbrudd

 

Ungdom som har takket nei til ettervern, men likevel ønsker ettervern 

Ungdom kan avslå tilbud om ettervern, og siden ombestemme seg og søke på nytt. Perioden med avbrudd kan være både før og etter fylte 18 år. Det er ingen tidsfrist for når eller hvor lenge etter forrige tiltak ungdommen kan søke om ettervernstiltak. 

• Sett saken i aktiv igjen
• Register ungdommens henvendelse som søknad.
• Mottak overfører saken til riktig avdeling
• Kontaktperson fatter vedtak om tiltak el avslag på søknad jf. prosedyre for ettervern Ettervern - Barnevern

 

Vedlegg

Behandling og vurdering av bekymringsmelding