1. Om planen

1.1 Virkeområde 

Planen gjelder tjenester i Helse og mestring i Kristiansand kommunes organisasjon. Planen er styrende for alle tjenester. Planen dekker direktørområdets krav til beredskapsplanlegging i tråd med lov om helsemessig og sosial beredskap. 

1.2 Grunnlagsdokumenter 

1.2.1 Lover og forskrifter 

1.2.2 Beredskapsplaner i kommunen 

For oppdaterte beredskapsplaner og tiltakskort, se Beredskapsplanverk . Plan for overordnet krisehåndtering er styrende for Beredskapsplan for Helse og mestring. Tiltakskort som er utarbeidet i plan for overordnet krisehåndtering gjelder også for beredskap som omtales i denne planen. Planen skal revideres årlig. 

1.2.3 Risikovurdering og sårbarhetsanalyser(ROS):

Kommunen utarbeider og oppdaterer risikovurdering og sårbarhetsanalyser for større hendelser. Dette er beskrevet i kommunens helhetlige ROS-analyse. Utvikling og oppdatering av ROS-analyser er en kontinuerlig prosess, som foregår på ulike nivåer i organisasjonen. ROS-analysene beskriver sannsynlighet for at uønskede hendelser inntreffer, og hvilke konsekvenser det kan gi dersom det skjer. De danner også grunnlaget for utarbeidelse av tiltakskort, og for å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.

ROS-analyser på overordnet nivå for Helse og mestring, anses ivaretatt gjennom kommunens helhetlige og overordnede ROS-analyse.

Kommunalsjefer i Helse- og mestring skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for egne tjenester, i tråd med
§ 3 i Forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap.

Oppdatering av ROS-analyser bør som hovedregel vurderes årlig og eller når det er relevant. Risikostyring følger av kommunens rutiner for dette: Risikostyringspolicy

1.3 Mål for helsemessig og sosial beredskap i Helse og mestring

Tiltak skal være forberedt og planlagt for å kunne yte nødvendige helse- og sosialtjenester ved kriser og i ekstraordinære situasjoner, når normalressurser ikke er tilstrekkelig.

Helse- og mestring skal ha beredskapsplaner som sikrer at tiltak iverksettes raskt nok til at ulykker og uønskede hendelser kan hindres. Dersom det likevel oppstår en situasjonen som fører til en krise, iverksettes nødvendige tiltak effektivt slik at konsekvensene blir så små som mulig.

1.4 Utvikling av planen

• Helseutvalget godkjenner større revisjoner av planen (Jf § 2 i forskriften)
• Direktør for Helse og mestring godkjenner øvrige oppdateringer av planen, samt tiltakskort på direktørnivå.
• Direktør for Helse og mestring, kommunalsjefer og beredskapskoordinator har ansvar for at det utarbeides og vedlikeholdes aktuelle tiltakskort til denne planen.
• Planen er en del av kommunens kvalitetssystem, og følger krav til dokumentstyring som angitt der.
• Kommunalsjefer har ansvar for at planen følges og er kjent i tjenestene.
• Planen skal være samordnet med spesialisthelsetjenestens planer (Jf § 6 i forskriften)

2. Ansvar og organisering

2.1 Prinsipper for beredskapsarbeidet i Helse og mestring

1. Ansvarsprinsippet, som betyr at den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise.
2. Likhetsprinsippet, som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen.
3. Nærhetsprinsippet, som betyr at en krise skal håndteres på lavest mulig nivå.
4. Samordningsprinsippet; en skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører.

2.2 Oppgaver

Beredskapsforberedelser er aktuelt for situasjoner der en må:

• Opprettholde egne tjenester under vanskelige forhold
• Styrke og øke kapasiteten i tjenesten når det er behov for det som følge av en krise
• Etablere nye tjenester når situasjonen krever det

Alle tjenester skal ha gjort nødvendige beredskapsforberedelser.

2.3 Organisering av beredskapsansvaret

Direktør for Helse og mestring

• Direktør for Helse og mestring har sammen med kommunedirektøren og andre berørte direktører et overordnet ansvar for helsemessig og sosial beredskap i kommunen. Øvrige direktørområder vil støtte med sine tjenester iht. prinsippene over.
• Direktør for Helse og mestring har ansvar for at kriser i tjenestene håndteres og ledes iht. denne planen.

Beredskapskoordinator HM

• Beredskapskoordinator i Helse og mestring er representant i kommunens arbeidsutvalg for krisehåndtering.
• Beredskapskoordinatoren varsles alltid ved kriser og kan bistå berørte tjenester om nødvendig.
• Beredskapskoordinatoren bistår med koordinering mellom tjenestene, samt opp mot eksterne aktører.
• Beredskapskoordinatoren sørger for nødvendig beredskapsplanlegging.

HM Beredskapsgruppe

• Beredskapskoordinatoren har en kontaktperson i hver kommunalsjefområde, som inngår i HM beredskapsgruppe.
• HM-beredskapsgruppe bistår under håndtering av kriser ved behov. Deltagere i gruppen representerer berørte tjenester i den aktuelle situasjon.
• I en krise vil det være situasjonsbestemt hvem som innkalles fra kommunalområdene.

Kommuneoverlegen

• Bør som hovedregel alltid orienteres og involveres om kriser som berører tjenestene.
• Har ansvar for kommunens smittevernberedskap og beredskap etter folkehelseloven.

3. Ansvar og oppgaver - Kommunalsjefområder

Kommunalsjefer

• Ansvarlig for beredskapsplanlegging og krisehåndtering i egen kommunalsjefområde.

3.1 Beredskapsplaner og varslingslister

Beredskapsplaner

Kommunalsjefene skal sørge for at det finnes oppdaterte beredskapsplaner for relevante hendelser som kan skje i egne tjenester (for eksempel brann og ulykker). Beredskapsplanene skal være kjent for berørt personell. Beredskapsplaner skal lagres i EQS.

Tjenester der det bør vurderes behov for beredskapsplaner/rutiner:

• Samfunnsviktige tjenester som ikke bør få driftsstans eller redusert kapasitet
• Tjenester med mange ansatte
• Tjenester med døgntilbud

3.2 Handling ved kriser

Tjenestene følger denne beredskapsplanen, tiltakskort og lokale beredskapsplaner.

4. Økonomiske fullmakter

Ansatte i Helse- og mestring har myndighet til å iverksette alle nødvendige strakstiltak for å hindre skade på liv/helse. Nærmeste leder skal om mulig godkjenne ressursbruken. Om ikke dette er mulig, skal enhetsleder eller kommunalsjef underrettes snarest om ressursbruken.

Dersom krisehåndteringen viser seg å kunne bli mer ressurskrevende enn hva tjenestenes økonomi tillater, gir direktør for Helse og mestring orientering til kommunedirektøren. Kommunedirektøren er gitt økonomiske fullmakter av bystyret for å kunne håndtere kriser raskt og effektivt.

5. Informasjon

Ved krisesituasjoner har vanligvis kommunalsjef eller direktør for Helse og mestring ansvaret for informasjon internt og eksternt. Dersom flere direktørområder er berørt, vil kommunens overordnede kriseledelse ivareta informasjonsansvaret.

• Ansatte skal vite hvem som har informasjonsansvar, for å kunne henvise media videre.
• Ansatte skal få info om hvilken informasjon som er frigitt og hva som skal holdes internt.
• Ansatte bør vite hvilke kanaler som brukes til å gi informasjon til aktuelle målgrupper.

Kontakt kommunikasjonsrådgiver for bistand.

6. Kompetanse, opplæring og øvelser

Direktør for Helse og mestring har sammen med kommunalsjefene ansvar for at kommunen har kompetanse på krisehåndtering innenfor helse- og sosialtjenester. Dette omfatter blant annet kompetanse om psykososial støttetjeneste til berørte og rammede, oppfølging av personell, akuttmedisinsk opplæring med mer.

Øvelser skal gjennomføres jevnlig. Direktør for Helse og mestring vurderer årlig om det er tjenester som skal øves. Beredskapskoordinatoren bistår i dette arbeidet.

I tillegg deltar tjenestene i øvelser som er felles for hele kommunen.

7. Varsling og iverksetting av planen

7.1 Varsling

I alle krisesituasjoner varsles følgende:

• Ansatte varsler nærmeste leder.
• Avdelingsleder, enhetsleder eller kommunalsjef skal varsle direktør for Helse og mestring
• Legevakt eller kommuneoverlege varsles der det er naturlig.
• Direktør for Helse og mestring varsler kommunedirektør og beredskapssjef om situasjonen.
• Beredskapskoordinator varsles, som kan koordinere krisehåndteringen på vegne av direktør for Helse og mestring

Varslingslister skal lagres i EQS, og oppdateres jevnlig.

7.2 Iverksetting av planen

• Alle ledere og kommuneoverlege kan iverksette nødvendig innsats etter denne planen for eget ansvarsområde.
• HM beredskapsgruppe etableres ved behov dersom flere virksomheter er berørt. Aktuelle representanter fra berørte kommunalsjefområder deltar for å håndtere den oppståtte hendelsen.
• Varsling som angitt over skal gjennomføres så snart situasjonen tillater det.

Planen kan iverksettes:

• når krise truer eller har oppstått
• på anmodning fra sykehus eller politi for å bistå i redningsarbeid
• på anmodning fra sykehus eller andre om psykisk førstehjelp
• ved behov for oppfølging av involverte personer, innsatspersonell og ansatte.
• Ved interne/eksterne hendelser i Helse og mestring som reduserer tjenestenes evne til å yte helse- og sosialtjenester. F. eks ved:
  • Stort sykefravær med økt behov for personell
  • Svikt i energitilførsel
  • Brann
  • Begrenset eller ved stopp i vannforsyning
  • Svikt i leveranse av basisvarer
  • Annen driftsstans som gir konsekvenser

7.3 Bistand fra andre tjenester

Alle andre tjenester som har aktuelt personell, utstyr, eiendom eller kompetanse skal stille seg til disposisjon for å håndtere krisesituasjoner som oppstår. Nærmere beskrivelse kan gis i tiltakskort. Direktør for Helse og mestring bistår med å beordre personer med helse- og sosialfaglig kompetanse i større krise- og katastrofesituasjoner.

8. Vedlegg - Tiltakskort

Tiltakskort for tjenestene er å anse som vedlegg til denne planen. De vedlikeholdes separat, og oppdateres uavhengig av hovedrevisjoner av planen.

8.1 Oversikt tiltakskort