Felles beredskap for kom.områdene, Organisasjon, Økonomi, Samhandling og innovasjon v. 1.4

 

 

 

 

 

 

 

Felles Beredskapsplan
for kommunalområdene:
 

 

 

 

-      Organisasjon

-      Økonomi

-      Samhandling og innovasjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Godkjent av Organisasjonsdirektør
Kjell Kristiansen 01.01.2020 

 

 

HURTIGPROSEDYRE VED KRISE I DE AKTUELLE OMRÅDENE

1.    STRAKSTILTAK OG VARSLING

Dersom en krise truer eller er oppstått:

Iverksett strakstiltak for å hindre skade. Skaff hjelp: 110 – Brann, 112 – Politi, 113 – Helse

Varsle avdelingsleder, som varsler direktøren for informasjon og veiledning.
- Direktøren kan i krisesituasjon etablere stedlig beredskapsledelse i områdene.
- Direktøren varsler beredskapsleder og rådmann når det er grunnlag for det.

Aktuelle varslingspunkter  TLF NR  Mulig stedfortreder

Direktør for Organisasjon

90848018   

Til info – automatisk viderekoblet til eventuelt stedfortreder.

Direktør for Økonomi

94806733

Til info – automatisk viderekoblet til eventuelt stedfortreder.

Direktør for Samfunn og innovasjon

94881872

Til info – automatisk viderekoblet til eventuelt stedfortreder.

Beredskapssjef

94880175

Rådgiver Samfunnssikkerhet og Beredskap

Kommunens sentralbord

38075000

 

Kommunedirektør

94888770

Til info – automatisk viderekoblet til eventuelt stedfortreder.

Utvida varslingsliste se HER. Ha alltid en oppdaterte telefonlister i egen avdeling  for varsling og info!

2.    MOTTAK AV MELDING

Dersom du mottar en melding av ansatte eller andre om ulykke/krise, skriv ned meldingen, og spør etter;

  Hvem Ringer?     Hvem er på stedet? Brann, politi, helse?         Hva har skjedd? – omfang – skader
  Hva er behovet for hjelp?  Hvor har det skjedd, og når skjedde det?  Telefonnummer til den som har ansvaret

3.    HUSKELISTE FOR KRISEHÅNDTERING

1. Skaff oversikt over situasjonen / få tak i nødvendig informasjon og fakta
2. Vurder situasjonen ut fra fakta
3. Før skriftlig logg (over meldinger inn/ut, iverksatte tiltak, statusrapporter med mer)
4. Iverksette strakstiltak for å begrense skade og hindre videre utvikling
5. Innhent ytterligere informasjon – kontakte sentrale fagmyndigheter
6. Opprett kontakt med lokalt helseforetak, NAV, politi og andre aktuelle aktører.
7. Vurdere informasjonstiltak internt og eksternt

4.    VIKTIGE VAKTTELEFONER

Legevakta: 116117    ***    Byggservice, vakttelefon: 97761219      ***    Vakttelefon, Den norske kirke: 95492963

5.    INFORMASJONSBEREDSKAP

Informasjonsberedskap for disse områdene ivaretas normalt av direktøren eller berørt enhetsleder. Dersom kommunen har satt overordnet kriseledelse er det den som har det overordnede informasjonsansvaret, og områdene skal forholde seg til det.

6.    KATASTROFE OG KRISEBEREDSKAP

Kommunens planer for å håndtere katastrofer og større kriser, se kristiansand.kommune.no/beredskap.

 

Revisjonshistorikk

 

Organisasjonsdirektøren har ansvar for at områdeplanen utvikles og oppdateres i henhold til gjeldende krav og retningslinjer. Arbeidet med planen delegeres til beredskapssansvarlig i området, eller den som er områdets representant i kommunens arbeidsutvalg for beredskap. Planen utarbeides i samarbeid med enhetene i områdene. Planen revideres en gang hvert år, eller hver gang det skjer endringer som er av betydning for områdenes beredskap.

 

Revisjoner godkjennes av Organisasjonsdirektøren.

 

Planen distribueres til alle de tre aktuelle direktørområdene og enhetsledere i området som har ansvar for at ansatte er informert om planen. Planen legges ut på kommunens EQS

 

 

Hva:

Hvem:

Når:

Utarbeidelse

Hanne Halleraker Gürün

Feb 2017

Revisjon nye Kristiansand

Dag Morten Frantzen

Sept/okt 2019

Koorigering av linker

Dag Morten Frantzen

Januar 2020

Lagt inn link til organisasjonskart Dag Morten Frantzen November 2022
Koorigert navn - Samhandling og innovasjon Dag Morten Frantzen Juni 2023
 

 

 

Hensikt og mål


Hensikt og mål for beredskap i de aktuelle direktørområdene er å jobbe systematisk og metodisk for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer og sørge for at konsekvenser av en krise blir minst mulig. Mer spesifikt gjelder det for ansatte, fagområder og systemer som de aktuelle områdene har ansvaret for.

En uønsket hendelse/krise skal håndteres etter de fire beredskapsprinsippene:
 

Ansvar

Ansvarsprinsippet, den som har daglig ansvar, har ansvaret også i en krise.

Likhet

Likhetsprinsippet; organisering i en krise skal være mest mulig lik daglig organisering.

Nærhet

Nærhetsprinsippet; en krise skal håndteres på lavest mulig nivå.

Samvirke

Kommunalområdet skal sikre best mulig samvirke med relevante enheter og ressurser, og
ved behov med andre kommunalområder.

 

Planen gjelder for de aktuelle direktørområdene og for samtlige tjenester. Det er en fordel at alle ansatte er kjent med planen.


 

Bilde1_1.png

 

ANSVAR VED KRISER

Ansvar, roller og koordinering av områdende ved kriser.

Beredskapsansvarlige:

  • Normalt vil det være Organisasjonsområdet som har overordnet ansvar, men hver enkelt direktør for kommunalområde og deres ledere har ansvar for å håndtere uønskede hendelser og kriser innenfor sitt kommunalområde.
    Kommunalområdet som er mest berørt av krisen tar på seg ansvar for å samordne mellom de tre kommunalområdene ift planverk, øvelser, rapporteringer, osv.

Direktørene har ansvar for følgende:

  • Årlig gjennomgang / revisjon av beredskapsplanen i området.
  • Sørge for at alle i staben, enhetsledere og avdelingsledere er kjent med planen.
  • Ajourhold av områdenes interne plan i forhold til oversikt over personlige data.
  • Beredskapsøvelser.
  • Rapportering fra enhetene i forbindelse med årsrapporter.
  • Saksbehandling av beredskapsmessige forhold.
  • Organisering: 

 

 

I Kristiansand kommune skilles det på to forskjellige nivåer av krisehåndtering:

  • Håndtering i områdene:
    • Når kommunen har tilstrekkelig kapasitet innad i eget område til å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon.
  • Håndtering på overordnet nivå:
    • Kommunen må koordinere, øke, omprioritere eller endre sine tjenester i områdene for å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Ved slike hendelser kan det være store krav til samarbeid og samordning både internt og med eksterne aktører. På dette nivå kan det være aktuelt å etablere kriseledelsen med stabsfunksjoner.

Områdeovergripende kriser

Organisasjonsområdet vil i mange tilfeller være sentral i kriser eller ved uønskede hendelser som berører hele kommunen eller flere områder. I henholdt til overordnet plan kan det være:

  • Ekstremvær, flom, forurenset drikkevann, store epidemier med mer (se overordnet plan for krisehåndtering)

I en slik situasjon vil pågang og behov for informasjon være stort og en rekke av organisasjonsområdets ansvarsområder kan bli koblet inn, så som stab, KR-IKT, , dokumentsenter og personal/HMS.
Området blir da koblet inn etter ordre fra kriseledelsen/arbeidsutvalg for beredskap/Stabsleder.
Varslingsplan i overordnet plan for kriseberedskap følges.

 

 

Kriser og uønskede hendelser i de aktuelle områdene

I tillegg kan området oppleve kriser og uønskede hendelser som er relatert til egen område som også krever en beredskap og et oppfølgingsapparat. Prinsippene for krisehåndtering gjelder, se over.

H-12 6.19 Den ukjente hendelsen

 

Etter hendelsen er skjedd, vil det normalt være behov for ulike former for oppfølging. Det forutsettes at dette er innbygd i enhetens beredskapsplaner.

Fasene er i planverk definert slik:

  •           Mobiliseringsfasen – Fra hendelsens start, varsling og umiddelbar håndtering
  •           Akuttfasen – Håndtering av det påfølgende i selve krisen frem til normalisering
  •           Oppfølgingsfasen – oppfølging av de som etter krisen har behov for det

Direktøren vil ha løpende kontakt med enhetsleder for å kunne følge opp behov for assistanse til enheten, for eksempel:

  •           Kriseteam
  •           Bistand fra BHT eller HMS
  •           Behov for ekstra ressurser – også økonomiske

Enhetsleder har et spesielt ansvar for at eventuelle behov for oppfølging blir meldt til direktøren.

Håndtering

KR-IKT har beredskapsplan i forhold til drift av It-systemer i kommunen. Denne følges.

Hver enhet i de tre områdene skal ha egen beredskapsplan mht. brann. -> SNAKK MED BRANN ANSVARLIG

Hver enhet vurderer egen enhets behov for midlertidige løsninger ved strømbrudd.


Leders informasjonsansvar

Det er et lederansvar å sørge for at alle ansatte er kjent med HMS-rutiner og beredskapsplaner i sitt eget område og i kommunen som helhet.

 

Informasjonsberedskap

Informasjonsberedskap for ivaretas normalt av Kommunaldirektøren eller berørt enhetsleder. Dersom kommunen har satt overordnet kriseledelse er det den som har det overordnede informasjonsansvaret, og området skal forholde seg til det.

 
Kommunikasjon og mediehåndtering

Områdenes egen kommunikasjonstjeneste kan bistå enhetene i mediehåndtering og i kommunikasjonsfaglige spørsmål og tjenester. Se også fagplan for krisekommunikasjon og tiltakskort mediehåndtering.  For mer informasjon se «Tiltakskort for mediehåndtering: K03» i Overordnet Beredskapsplan.

Ingen andre har anledning til å uttale seg til media enn de som er nevnt ovenfor uten spesiell avtale med Organisasjonsdirektør. Man vil bli informert om hvem som skal uttale seg.

Relevante dokumenter fra overordnet Beredskapsplan:             

K-3 Etablering av publikumstelefon
K-1 Krisekommunikasjon
K-2 Mediehåndtering

 

Omsorg for de rammede og berørte

Omsorg og bistand til berørte ved kriser eller ulykker er en av kommunens viktigste oppgaver ved alvorlige hendelser. Organisasjonens ansvar er først og fremst å ta hånd om berørte ansatte og brukere av områdets tjenester, eventuelt med bistand fra helse og sosialområde (f. eks legevakt og psykososial støttetjeneste), eller HMS-tjenesten for oppfølging av ansatte.

Dersom hendelsen er av en slik karakter at behov for omsorg og hjelp er stort, vil kommunens kriseledelse kunne etablere et evakuerte- og pårørendesenter (EPS).

Relevante dokumenter:              

H-2 Etablering av mottak og evakuert- og pårørendesenter (EPS)

Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)

Håndtering av traumatiske hendelser

Økonomiske fullmakter

Ansatte i disse tre kommunalområdene har myndighet til å iverksette alle nødvendige strakstiltak for å hindre skade på liv/helse. Enhetsleder skal om mulig godkjenne ressursbruken. Om ikke dette er mulig skal enhetsleder underrettes så raskt som mulig om ressursbruken.

Dersom krisehåndteringen viser seg å kunne bli mer ressurskrevende enn hva områdenes økonomi tillater, skal Organisasjonsdirektøren orientere Rådmannen. Rådmannen er gitt økonomiske fullmakter av bystyret for å kunne håndtere kriser raskt og effektivt.
 

Varslinger og iverksetting av planen

Nærmeste enhetsleder varsles ved uønskede hendelser. Får en ikke tak i nærmeste enhetsleder, varsles direktøren. Se tlf her.
Ringesløfte for alle direkterene kan også benyttes - se Kommunedirektør i ringeliste over.

Ved fare for liv og helse:

Hvem

Telefonnummer

Brann    

    110                      alternativt: 38 07 95 50                              

Politi      

    112                        alternativt: 02800

Medisinsk nødhjelp (AMK)

    113                        alternativt:38 07 69 00

Legevakt

    116117

Sørlandets sykehus                                           

    38 07 30 00

Ved dødsfall:
Rutine nr. 8 i HMS-håndboka følges. Hver enhet skal ha oppdaterte lister over ansatte og pårørende med kontaktinformasjon.

Bygninger og materiell

Ansatte skal på eget initiativ iverksette nødvendige strakstiltak for å hindre ulykke og begrense skade på kommunens bygninger og utstyr. Enhetsleder skal alltid underrettes snarest.

 

Ved fare for eller skade har oppstått på bygninger av større omfang, skal alltid vaktmester, samt de som er ansvarlige for bygget varsles snarest mulig.

 

Krise

En krise er en situasjon som truer eller kan true kommunens evne til å gi befolkningen nødvendige tjenester, kommunens virksomhet eller kommunens troverdighet.

Krisehåndtering
Summen av tiltak som gjøres for å begrense en skade, og få slutt på krisen.

Beredskapsplaner på området og enhetsnivå skal baseres på overordnet planverk og gjeldene tiltakskort. Områdene kan også ha egne tiltakskort på bakgrunn av utarbeidede ROS-analyser. Planene skal være oppdatert og publisert på kommunens EQS, samt oppbevares på papir.

 

Vedlegg og referanser

Henvisninger til ikke vedlagte dokumenter

  • Enhetenes beredskapsplaner
  • Overordnet beredskapsplan med varslingslister og tiltakskort