Mål og organisering
Visjon - Kommuneplanen Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030: Inneholder konkrete momenter som bidrar til å gjøre samfunnet mindre sårbart og som på sikt utvikler kommunen til å bli en sikker kommune for innbyggerne å bo i.
Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Kristiansand kommune finnes på et overordnet nivå og i alle områder. Det handler i stor grad om forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid der alt av planlegging skal fremme samfunnssikkerhet.
Ved å utarbeide konkrete målsettinger vil kommunen bedre kunne styre arbeidet med sikkerhet og beredskap, og det vil bli mulig å kontrollere om planleggingen gir ønskede resultater. Videre må et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid medføre en formell avklaring av oppgave- og myndighetsfordeling.
Administrativ organisering
Henvisning: Lov om kommunal beredskapsplikt og forskrift om kommunal beredskapsplikt
-
Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for alt av krisehåndtering i kommunen.
-
Kommunedirektøren er delegert ansvaret som daglig leder for beredskapen innenfor de rammer politisk nivå har vedtatt.
-
Kommunedirektøren kan beslutte å etablere kommunens kriseorganisasjon med kriseledelse.
-
Kriseledelsen sitt hovedansvar er å sørge for at relevante skadebegrensende og skadeforebyggende tiltak iverksettes i krisesituasjon, eller når en krise truer.
-
Kommunedirektøren skal sørge for at områdene og/eller enhetene utarbeider ROS-analyser og tiltaksplaner i de områder det er naturlig å ha en slik plan.
-
Kommunedirektøren skal påse at direktører og ledere følger opp sitt beredskapsansvar gjennom at de utarbeider ansvarsmatriser for sitt område/enhet.
-
Kommunedirektøren skal legge til rette for at områder deltar og gjennomfører beredskapsøvelser minst en gang hvert år og at disse øvelsene blir evaluert.
-
Kommunedirektøren er strategisk leder for kommunens kriseledelse og skal utarbeide plan for kriseledelsen med strategi for informasjonsberedskap.
-
Kommunedirektøren skal påse at administrasjonen har nødvendig kompetanse og får nødvendig opplæring for å håndtere kriser.
-
Kommunedirektøren skal påse at alle områder dokumenterer sin aktivitet på en hensiktsmessig måte.
Dette gjøres gjennom kommunens strategiplan, økonomiplan, budsjett og årsmelding.
-
Beredskapssjef er delegert myndighet av kommunedirektøren i alt av beredskapsspørsmål, herunder oppgave som kommunens sikkerhetsleder.
-
Arbeidsutvalg for krisehåndtering (AU) er et arbeidsutvalg for kriseledelsen og har ansvar for å bistå kommunedirektøren i det daglige overordnende beredskapsarbeidet, blant annet å:
-
Være et samordnings- og ledelsesorgan direkte under kriseledelsen.
-
Koordinere arbeidsoppgaver å følge opp vedtak fra kommunedirektøren og dens ledergruppe.
-
Koordinere arbeidet med å utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).
-
Utvikle og vedlikeholde overordnede kriseplaner, samt planlegge/gjennomføre øvelser.
-
Bistå områdene med å følge opp ROS-analyser med nødvendige tiltak.
-
Sørge for at kommunens øverste ledelse har nødvendig kompetanse innen beredskap og samfunnssikkerhet. Motivere ledere og ansatte i hele organisasjonen til kompetanseheving og bevisstgjøring rundt krisehåndtering.
-
Direktører, kommunalsjefer og enhetsledere har ansvaret for det daglige beredskapsarbeidet i eget område/enhet, herunder utarbeidelse av ROS-analyser og beredskapsplaner i området/enheten, samt gjennomføring av øvelser. I tillegg har direktører, kommunalsjefer og enhetsledere ansvar for å håndtere uønskede hendelser og kriser innad i eget område/enhet.
Forholdet mellom de ulike beredskapsledelsesnivåene i kommunen. Kommunedirektør, Kriseledelsen, AU-krisehåndtering, beredskapssjef plasseres under strategisk nivå. Operasjonelt og taktisk nivå ivaretas av de respektive områdene.
Modellen over viser beredskapsledelsesnivåene (etter Lunde, 2019).
Kilder:
Lunde, I.K. (2019), Praktisk krise og beredskapsledelse, 2.utg., Universitetsforlaget.