Mål og organisering
Visjon - Kommuneplanen Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030: Inneholder konkrete momenter som bidrar til å gjøre samfunnet mindre sårbart og som på sikt utvikler kommunen til å bli en sikker kommune for innbyggerne å bo i.
Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Kristiansand kommune finnes på et overordnet nivå og i alle områder. Det handler i stor grad om forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid der all planlegging skal fremme samfunnssikkerhet.
Ved å utarbeide konkrete målsettinger vil kommunen bedre kunne styre arbeidet med sikkerhet og beredskap, og det vil bli mulig å kontrollere om planleggingen gir ønskede resultater. Videre må et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid medføre en formell avklaring av oppgave- og myndighetsfordeling.
Organisering i kriser
Ved håndtering av kriser i Kristiansand kommune legges følgende prinsipper til grunn:
-
Ansvarsprinsippet: Den som har daglig ansvar, har ansvaret også i en krise.
-
Likhetsprinsippet: Organisering i en krise skal være mest mulig lik daglig organisering.
-
Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig nivå.
-
Samvirkeprinsippet: Kommunen skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører.
I tillegg til de nasjonale beredskapsprinsippene ønsker Kristiansand kommune å legge til grunn de proaktive beredskapsprinsippene. De proaktive beredskapsprinsippene bidrar til god beredskapsmessig og proaktiv handling, i situasjoner som krever iverksetting av beredskapsressursene i kommunen.
- Sikker usikkerhetsprinsippet: Vi iverksetter varsling og mobilisering når det oppdages (eller varsles fra andre om) en beredskapssituasjon, og vi er usikre på om det ut ifra situasjonen er nødvendig. Det samme gjelder med hensyn til iverksetting av risiko-/skadereduserede tiltak i håndteringen av beredskapssituasjonen. Med andre ord: "Er du i tvil så er du ikke i tvil".
- Moderat overreaksjonsprinsippet: Vi skal alltid (og på tidligst mulig tidspunkt) mobilisere beredskapsressurser i et slikt omfang at vi er helt sikre på at det er tilgjengelig overkapasitet på nødvendige ressurser, og slik kunne håndtere beredskapssituasjonen på en god måte. Videre implementerer vi tiltak av risikoreduserende karakter for å redusere eller forhindre konsekvenser av uønsket hendelse/beredskapssituasjon (selv om det ikke ansees å være helt nødvendig på tidspunktet beslutningen tas.
- Første informasjonsprinsippet: Kristiansand kommune tilstreber alltid å være første som deler informasjon til media, innbyggere og andre interessenter omhandlende våre egne beredskapssituasjoner. Informasjonen som utdeles må være så korrekt som mulig (selv om det kan medføre negativ publisitet for kommunen).
Kristiansand kommune har utarbeidet plan for overordnet krisehåndtering. Denne planen er styrende for alt av beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser og kriser i Kristiansand kommune. Planen gjelder for hele Kristiansand kommunes organisasjon og for samtlige tjenester.
I Kristiansand kommune skilles det på to forskjellige nivåer av krisehåndtering:
-
Håndtering i områdene (taktisk og operasjonelt nivå): Når kommunen har tilstrekkelig kapasitet innad i egne områder til å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon.
-
Håndtering på overordnet/strategisk nivå: Kommunen må koordinere, øke, omprioritere eller endre sine tjenester i områdene for å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Ved slike hendelser kan det være store krav til samarbeid og samordning både internt og med eksterne aktører. På dette nivå kan det være aktuelt å etablere kriseledelsen med stabsfunksjoner.
Forholdet mellom de ulike beredskapsledelsesnivåene i kommunen.
Modellen over viser beredskapsledelsesnivåene (etter Lunde, 2019).
Kilder:
Lunde, I.K. (2019), Praktisk krise og beredskapsledelse, 2.utg., Universitetsforlaget.