Kommunedirektør har myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, så langt det ikke framgår av lov eller vedtak at bystyret selv skal fatte vedtak i saken, eller bystyret er pålagt ved lov eller selv har vedtatt å legge myndigheten til et annet organ.
Med myndighet menes både kompetanse gitt kommuner i lover og forskrifter (offentlig myndighetsutøvelse etter kommunelov og særlov) og kompetanse kommunen innehar som selvstendig rettssubjekt (økonomiske og administrative fullmakter).
«Hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, og ut fra kommunens eller fylkeskommunens størrelse, men også ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Bestemmelsen gir dermed kommunestyret og fylkestinget et vidt spillerom for å vurdere hva som i det enkelte tilfelle er forsvarlig og hensiktsmessig. Det forhold at et mindretall blant de folkevalgte er uenig i avgjørelsen, og ønsker en kursomlegging, medfører ikke i seg selv at saken må anses å være av «prinsipiell betydning» så lenge det ikke er inntrådt nye omstendigheter som innebærer at det er en nærliggende mulighet for at det vil være mulig å oppnå flertall for en omlegging.» (Kilde: Prop 46 L (2017-2018) s 64 som henviser til Ot.ptp.nr. 42 (1991-92) s 277).
Eksempler på saker som ikke er prinsipielle:
Selv om kommunedirektøren er delegert myndighet til å treffe vedtak i alle saker som ikke har prinsipiell betydning, har bystyret fortsatt det overordnede ansvaret for kommunens vedtak og avgjørelser.
Kommunedirektøren har i sin videredelegering til områdene gitt direktørene myndighet til å treffe avgjørelser innen deres respektive ansvarsområder i saker som ikke har prinsipiell betydning. Dersom det er tvil om saken er prinsipiell eller ikke, tas saken opp med kommunedirektøren.
Dersom kommunedirektør vurderer at en sak er av prinsipiell betydning, skal den legges fram for formannskap eller det aktuelle utvalg for avgjørelse.
Alle direktører kan innenfor sine ansvarsområder videredelegere sin myndighet til underordnede som de har organisasjons- og instruksjonsmyndighet over, dersom dette ikke er i strid med lov, forskrift eller instruks fra kommunedirektøren, og delegering fremstår som faglig forsvarlig. Videredelegering av avgjørelsesmyndighet vil kunne variere i de ulike områdene. Delegeringen skal være tydeliggjort og skriftlig i Public 360, og kopi skal sendes kommunedirektøren og revisjonen.
Dette innebærer at ansettelsesmyndigheten som er delegert gjennom kommunens delegeringsreglement til kommunens ledere midlertidig er trukket tilbake av kommunedirektøren. Mer informasjon finner du i Delegering fra kommunedirektøren
.
Reglement for delegering og innstilling i Kristiansand kommuneble vedtatt av bystyret 11. oktober 2023, sak 12/23. Formålet med prinsippene i reglementet er å sikre klarhet, med tydelig fordeling av makt, myndighet og ansvar i kommunen, gi grunnlag for god virksomhetsstyring og internkontroll samt sikre en forsvarlig, rasjonell og effektiv forvaltning av kommunen.
Reglement for delegering og innstilling i Kristiansand kommuneble vedtatt av bystyret 11. oktober 2023, sak 12/23. Formålet med prinsippene i reglementet er å sikre klarhet, med tydelig fordeling av makt, myndighet og ansvar i kommunen, gi grunnlag for god virksomhetsstyring og internkontroll samt sikre en forsvarlig, rasjonell og effektiv forvaltning av kommunen.